Matglede i Harestua barnehage

- Vi lærer å like

Hva er matglede:

I Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver i fagområdet, Kropp, bevegelse, mat og helse, står det: "barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelse, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse"

Den franske forskeren Sophie Nicklaus har forsket på hva matglede innebærer.

Hun fant spesielt 3 faktorer som relaterer til matglede:

1. Å delta i et hyggelig måltid sammen med andre
2. At vi opplever at maten smaker godt
3. At vi blir mette

Hvorfor vi jobber med matglede i Harestua:

Barnehagebarnskal gjennom over 3000 måltider i løpet av et barnehageliv. Barnehagen skal jobbe helsefremmende med forebyggende tiltak. I Rammeplanen står det: Personalet skal legge til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna.

I Harestua barnehage ser vi behovet for at barna skal oppleve matglede for et godt grunnlag for opplevelser senere i livet.

Barna øver på å lære å like. De koser seg med bordet sammen med vennene sine, venner i barnehagen er viktige rollemodeller for hverandre. Fra 4 års alder er det viktigere hva vennene spiser enn de voksne. Mange foreldre opplever at barna spiser matvarer i barnehagen som de ikke vil ha hjemme. Dette fenomenet er vanlig i barnehagen, og når venner virker positivt på hverandres spising, vil de også kunne påvirke de andre barna på en positiv måte. Derfor er barnehagen en utmerket læringsarena for nye smaker.

Vi har fokus på god tid ved alle måltider, der alle voksne er tilstedet. Barna er med på forberedelser og tilbereding av maten, 1-6 år. 

Mål for måltidet i Harestua barnehage

Barna skal oppleve glede ved måltidet.

Med dette mener vi at de skal:

- oppleve god stemning

- ha god tid

- oppleve nye og varierte smaker

- ha det hyggelig med vennene sine, bygge relasjoner

- tørre å smake noe nytt og kjenne at det er trygt

Ukesmeny:

Vi har valgt å legge opp til en ukes meny som skal hjelpe barna å lære å like. Grunnen til at vi har en plan for påleggene til 14 måltideter at barna som er skeptiske til ny mat kun velger det samme pålegget (f.kes leverpostei) hver gang. Ved variert mat kan barna lære å like forskejllige smaker, lukter og konsistenser.

Vi varierer også på hva slags brød vi bruker. Gjennom uken har vi f.eks hjemmebakt brød, knekkebrød, bagetter, polarbrød eller barnehagens foccacia brød til suppe. Vi bruker alltid brød som er over 3/4 på grovhetsskalaen.

.

Noe kjent noe nytt.

Vi har alltid kjente baser som barna kjenner slik som poteter, ris eller pasta til middag. Uansett om det kan være vanskelig å smake, er det alltid noe kjent på tallerkenen.

Porsjoner.

Porsjoner er alltid planlagt etter barnas mager. I Harestua er barna vant til å få mat to ganger, når det gjelder varm mat, brød osv. Barna skal lære seg å kjenne etter følelsen av å bli mett og følelsen av å være sulten.

Retningslinjer fra Helsedirektoratet